dånnt beliv de haip
så har jeg endelig lest boka som alle visstnok skal ha lest det siste året; Dan Browns “DaVinci Code”. har jo ikke lest rent lite slike småkonspiratoriske bøker FØR, men den var nå i sin tid innkjøpt til en flytur (men så glemt hjemme, og ikke åpnet, der den sto i hylla.
opplevelsen er mildt sagt blandet.
for det første, så kunne dan brown trengt noen elementære kurs i litt språk og setningsoppbygging og alt det der. for her er det mye som virker litt “redaktøren min forventer dette ferdig i forgårs, så jeg får skrive det fort, asså”. og er det noe jeg ikke klarer å henge meg opp i, så er det dårlig språk. selv om mitt eget ikke alltid er så elegant. for det andre, skriver du en bok, der du før hevder at alt i den av beskrivelser, ritualer, og alt slikt er korrekt, så må det helt klart kunne verifiseres helt konkret. som manges innspill har påpekt; sliter han med en del av de detaljene. men, dette er ikke så viktig, egentlig for det tredje, er det virkelig nødvendig å avslutte så godt som ALLE kapitlene med en cliffhanger ? er det det ? jeg har aldri lest en bok før hvor det var nødvendig, og heller ikke her. innimellom så fungerer det, men så ofte blir det slitsmomt. at en av de siterte kritikerne faktisk påpeker at dette var en av grunnene til at han LIKTE boka, det skremmer meg nesten.
men.
betyr alt dette at den ikke var verdt å lese ?
neida. tvertimot; jeg tenkte en lett bok for å gjenoppstarte det å lese mye bøker, og dette klarte den med glans. jeg ble grundig underholdt, og det var i grunnen greit å få den lettbente varianten av konspirasjonsbøker, for all del. en del andre kan bli så heavy at du lurer litt om det er verdt det, innimellom. og kanskje er det bedre at folk leser en lett bok om sånne ting, heller enn annen søppel, heller enn ingen bøker i det hele tatt.
men konklusjonen min, er vel egentlig at dan brown ikke har skrevet en ordentlig bok, ikke en ordentlig roman. han har skrevet et film-/tv-serie-manus. og som det fungerer den prima.