høsten allerede her ?
unnskyld ? hvem i all verden var det som sa at det plutselig var helt greit at det ble høst ?
morgentrøtthet, været, følelsen når du går ut døra om morgenenen, sier helt klart ja, men jeg kan da vitterlig ikke huske å ha blitt forespurt om det var greit å sette i gang allerede nå ?
ikke for det, jeg liker høsten, fargene, turer i parker mens løvbladene slåss intenst for å henge fast, “bare litt til, vær så snill!!!”, nesten som barn som krampeleker før søvnen tar overhånd, te og kake på varme kaféer mens oslos sure høstvinder kryper rundt gatehjørnene…
alt dette er ting jeg liker, og savner gjennom hele våren og sommeren, hva annet kan man vente av en kronisk melankoliker ?
men jeg var liksom ikke helt klar. ikke helt forberedt. ikke enda. litt varme til takk. en husmannssommer (som jeg nettopp fant ut at det kalles på norsk, indian summer), er det jeg trenger, litt mer lys. kroppen vil liksom ikke helt gi slipp på ønsket om grilling i parken og solvarme dager.
men det er vel bare å gi etter.
Fiiine høsten! Ikke klage over høsten! Endelig levelig temperatur og fine farger! Død over den norske sommeren!
kremt
Sant, sant, Stine, og du vet vel at jeg også definitivt foretrekker høsten når som helst. Selv om jeg i min nå langt fremskredne alder også har fått litt sansen for sol og varme, så er definitivt høsten finest.
Men, jeg var liksom bare ikke helt klar.
Ikke helt forberedt på at den plutselig var her.