takket være den alltid eminente siri (og forsåvidt hennes venninne som ikke kunne dra…) slapp jeg å lete lenger etter noe helt ny musikk, noe annerledes, noe som ikke låt som alt annet jeg likevel hadde i cd-hylla, på ipoden, i itunes-samlinga… i går var vi, etter å ha konsumert litt nødvendig dim sum i torggata først, på konsert med sufjan stevens. virkelig, virkelig bra konsert. fornøyd, nå.
den siste tida har jeg vel i grunnen følt at det er på tide jeg kommer meg ut av “leie av hyggelige folk i bærum”-syndromet, og kommer meg ut på det berømmelige boligmarkedet jeg også. men når alt er dyrt, blodsugende dyrt, hva gjør man da ? etter å ha vært en tur på visning på nytt prosjekt påbegynt på Løren, ble jeg ikke mindre frista til å komme meg ut av leiehelvete, for å si det sånn. det bare føles så tilnærmet absurd å skulle bruke millioner av kroner. riktignok ikke alt på en gang (vi snakker innskuddsleilighet her, og javisst, jeg er klar over hvilken fallgrube det kan være, men det er kanskje min eneste mulighet før jeg blir ca 132, og ikke 32 som nå), men likevel millioner. skummelt. men så fristende, at jeg kanskje ikke vet om jeg kan la være stort lenger.