ikketadetpersonlig

så blir det endelig snart noen feriedager på meg også…

riktignok fylles brorparten av ferien med forberedelser og gjennomføringer av Tinget til Bifrost, men det er nå samtidig en veldig god ting å bruke tiden på. det viktigste med litt fri for meg nå, er nå mest fraværet av lange/hektiske dager på jobb, noe det definitivt har vært nok av det siste halve året.

om ikke annet kan jeg ha det til gode, at når høsten kommer, og folk ellers må jobbe, så har jeg massevis av feriedager å ta ut da… på tide med en storbytur av noe slag, tenker jeg, om lommeboka gir klarsignal…

det er helt tydelig at kombinasjonen stadig fint vær, og mitt etterhvert rimelig desperate behov for normal søvn ikke lar seg kombinere i det hele tatt. med nattetemperaturer i kåken på godt over 20+ (etter å ha vendt meg til at det er pisse kaldt der vinterstid !), har det nesten blitt umulig å sove skikkelig i det hele tatt. det blir lett nokturne aktiviteter til fort 2-2:30 (takkskaldufaenmegha, platekompaniet, for at du selger favorittserien “six feet under” til en folkelig pris, takkskaldufaenihakkeballehelvetemegha !), så opp for å kare seg til jobb så nær 08:00 som mulig… de som kjenner meg vet at jeg i utgangspunktet ikke har behov for så mye søvn som de aller, aller fleste; 6 timer holder som regel i massevis; men drøyt fire, natt, etter natt, etter natt, etter natt i nesten 4-5 uker er for mye, selv for en nattugle som meg. kan ikke akkurat si at jeg lengter etter høst og dårligere vær, tvertimot, glad i varme somre har man jo blitt, men dette nærmer seg det latterlige.

skulle det virkelig så lite som en skål til, loke ? jeg bare spør.

nok nå.

hva er egentlig forretningsområdet til denne bedriften ?

det spørsmålet stilte jeg meg i dag, etter å ha stått i kø for å sende ut 100+ sendinger. i min naivité tenkte jeg at postkontoret på majorstua måtte være det mest effektive stedet å få dette gjort.

etter å ha lidd meg gjennom køen (som var grundig allerede ved 0800-tiden - jeg tenkte jo ikke på at den 20. også er datoen alle trygdede og pensjonister får sine månedlige pengetilskudd), kom jeg fram til disken med en smilende kar (selv om jeg må innrømme at å ta seg fram i det loppemarkedet som postkontorene har blitt, burde påkrevd at de ansatte hadde en form for blinkende lys på hodet eller noe sånt noe. lett å se dem i uniformer som går i ett med butikklandskapet er det ihvertfall ikke), og presenterte mitt oppdrag.

han veide min eksempelkonvolutt.
han regnet ut hvor mange frimerker (”det er nok enklest med to A-postmerker, de er selvklebende, heller enn å skulle begynne med nøyktig 12 kr per konvolutt”) jeg kom til å trenge….
…og presenterte meg med summen jeg skulle betale.

hæ ?
er ikke dette postkontoret ?
hvis du leverer en større mengde post samtidig forventer du vel at posten faktisk foretar seg noe med den ?

sånn er det altså ikke lenger.

selv om du spør.

for posten driver ikke og håndterer folks post.

de selger frimerker til deg.

hadde jeg bare ønsket å kjøpe 100+ frimerker til det jeg skulle sende, hvilket jeg på forhånd visste kom til å koste 12 sure spenn per konvolutt, hadde jeg kjøpt frimerkene på første og beste kiosk.

jeg hadde ihvertfall ikke brukt nærmere 40 minutter på å finne ut at posten faktisk ikke poster, men kun selger utstyret til sådann.

man føler seg som en gammel gubbe som tenker “alt var bedre før”, men faen heller, postens jobb må da vel være å sende ut post ?

eller ?